Like aktuelt for elever som for studenter

vil jeg tro.
Kristian Collin Berge, UiO, har et blogginnlegg: Studentene vil ha en teknologi som støtter samlæring og samarbeid. (under her er tekst i kursiv tekst som er gjengitt fra bloggen)
I denne viser han til resultatet av en intervjurunde med egne studenter, hvor spørsmålene var:

- Hvilke studieaktiviteter gir mest læring og hvilke gir mest frustrasjon?

- Hvilke digitale verktøy bruker de i studiesituasjonen?

- Hvilke nye læringsverktøy ønsker de seg?

Svarene var egentlig ikke så overraskende:
Studentene mener at gruppearbeid, samlæring, gir mest læring, men også de største frustrasjonene.
Virker det kjent?
Blant annet ligger frustrasjonene i arbeidsdeling, ulik motivasjon, opplevd urettferdighet i felles karakter.
 
Til det siste vil jeg anbefale at alt gruppearbeid følges opp med en individuell oppgave hvor elevene får anledning til å reflektere over prosess, samarbeid, deltakernes innsats, og det felles resultatet. Når alle vet at de vil bli vurdert, og at faglærer vil kunne gi individuell karakter, også på gruppearbeid, ut fra egne observasjoner og disse individuelle refleksjonene, virker dette disiplinerende på prosessen.
Det kan også legges inn som en del av arbeidet at ulike grupper vurderer hverandres arbeid. Refleksjon er en viktig komponent i alt læringsarbeid, har jeg lært.


Studentene rapporterte at de brukte to verktøy: Facebook og Google drive, samt Fronter (deres svar på vår itslearning).
Facebook for å planlegge og for kortere diskusjoner, mens Google ble brukt til deling av arbeid.
Frustrasjoner her gikk på at FB, med mange grupper og tråder å holde styr på, blir uoversiktelig. Og så er det en sikkerhetsfaktor i forhold til å diskutere mer sensitive ting. Noen er ikke på FB av private grunner.
Google er jo grei, men har begrenset funskjonalitet, slik at alle arbeider ble ferdigredigert i Word.
Mange av våre elever oppretter også klassegrupper i FB og er vel kjent med dette. Kan være aktuelt for lærer å være med her, for rask kommunikasjon med elevene, men vær oppmerksom på at elevene alltid lager egne grupper hvor lærer ikke er invitert med. :-)
Jeg har ganske positiv erfaring med Google doc, trass i begrensningene, fordi det gir meg anledning til å følge med i arbeidet, og eventuelt gi kommentarer etter hvert.
Blir likevel spennende å se hvordan den nye skoleportalen vil fungere i forhold til disse tingene.

Mange studenter er bare sporadisk inne på Fronter, for å se etter nytt. De laster ned det de trenger, og ferdig med det, trass i at en kan gjøre noe av det samme der som i FB og Google.
Virker også kjent. Om elevene våre ikke opplever at fagsider på itsl. oppdateres med nyttig informasjon og fagstoff, så er de såpass rasjonelle at de bruker ikke tid på det.

Hva vil så studentene ha?
Brukervennlighet over alt annet.
Gode verktøy for samlæring og samarbeid, samt verktøy hvor de ulike behovene kan være intergrert.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Det finnes jo verktøy for det meste, men det er uhensiktsmessig at en må lage så mange konti, med passord her og der, for å få den verktøypakken en vil bruke i sine fag. Da kan det fort skje at elevene ikke har glemt skoleboka, eller notatene sine hjemme, men passordene. Og så går timen til å få den/de på nett igjen..

Det er mange miljøer som er opptatt av de samme problemstillingene, ser jeg, men blant kommentarene gis det også referanse til en mulig løsning, som denne:
http://gostudyit.com/
har allerede laget en løsning for dette. Gostudyit er et helt nytt sosialt læringsnettverk hvor elever og lærere kan samarbeide med hverandre om læring og bygge opp sitt Personlige LæringsNettverk (PLN), Her kan alle brukere samarbeide og reflektere over hverandres notater og oppgaver. Løsningen er gratis og alle som er interessert kan opprette en konto hvor de kan dele notater, google dokumenter, officedokumenter, tankekart og liknende.
Du kan også lese mer om Gostudyit her: http://gostudyit.com/campus/21/streams/27

  Kanskje er dette bare enda en læringsplattform, som Fronter eller Itslearning, men den vil jo ikke forsvinne, som de andre kanskje gjør, siden den er din personlige..
Jeg vil forsøke å se litt på dette programmet/portalen.
Kan ikke du også gjøre det, og så ser vi hva vi finner ut?

Digitale tavler - nyskapende eller sementerende?

Tjalve sier i et innlegg i bladet Utdanning at: "Eg prater, tegner og trekker frem nye lysende figurer og bilder, det er jo en utrolig teknikk...., helt til en liten kar spør om de ikke snart kan få lov til å jobbe selv. Tid er gull for læring. Læring skjer ved aktivitet, helst egenaktivitet. Jeg tar meg i å bruke elevens tid." 

Odin har en fin blogg med masse nyttige pedagoisk innspill, om blant annet interaktive tavler: "Hva er poenget med interaktive tavler? For å spørre på en annen måte. Hva er det som er så pedagogisk annerledes med en prosjektør og et lerret – hvor du kan ta på lerretet?
I alle satsinger og utprøvinger av interaktive tavler, hvor jeg har fått snakket med lærerne, sier de stort sett det samme (alltid noen unntak ;-). Det er kult og stilig i starten, hvor flere lærere blir imponert og bruker det i klasserommet med elevene. Etter en stund ender de allikevel opp med at de stort sett bruker det som prosjektør og lerret – noe de er glad for og bruker aktivt! Det monner likevel ikke til en dyptgående endring av den pedagogiske tenkningen i klasserommet. Det blir i beste fall en metodisk variasjon, men ikke noe nytt pedagogisk eller en mer effektiv undervisning – enn om du allikevel har en prosjektør og et lerret (eller en tavle :-)."

Etter å ha søkt litt rundt på nett, om erfaringer med bruk, må jeg nok si at Odin har formulert det ganske greit. Nye dupeditter, apper og programmer, samt plattformer som Itslearning og Fronter kan nok heve struktur og kvalitet på fremlagt materiale, men det er likefullt den samme didaktikken som anvendes.
Odin trekker også frem en artikkel fra Washington Post, som mer enn antyder at det kun er produsentene som kan legge frem forskningsresultater som peker på økt læringsutbytte ved innføring av interaktive tavler, og at bevilgende myndigheter føler seg presset av brukernes forventninger om en moderne skole, og hva det innebærer, til å investere i dyrt utstyr. Et utstyr som virker konserverende på de pedagogiske metodene.

Mitt utgangspunkt er alltid at en bør søke løsninger og metoder som øker elevens lyst til å delta aktivt i sitt eget læringsarbeid. Multimediale fremstillinger og mulighet til å ta vare på gjennomgått stoff, herunder notater på "tavla" er etter mitt synspunkt utmerket, når en skal gjennomgå og introdusere nytt stoff, samt planlegge videre arbeid sammen med elevene. Til dette trenger en et verktøy som kan lagre bildet på tavla, men de trenger ikke være veldig avansert for å gjøre dette.
Det er viktigere å bruke penger og ressurser på 1 til 1 utstyret til elevene og lærerne, og til opplæring i bruk. 1 til 1 utstyr, eller peer to peer teknologi, det har elevene i dag, i sine bærbare PC'er eller nettbrett. Dette er verktøy som kan benyttes til samhandling/-arbeid med andre elever, og med lærer. Om en lærer, eller elev, kan skrive på sitt nettbrett, eller på en digital tavle, for hånd, for så å kunne få dette lagret digitalt, synes for meg å være nyttig.
Skal en få til en endring i pedagogikken, som all forskning viser en bør etterstrebe, må en ikke være for opphengt i dagens teknologiske løsninger, som kan komme til å låse en fast i dagens metoder.
En hver utvikling bør styre etter et mål og ha en visjon.
Jeg velger igjen å sitere Odin, i et annet blogginnlegg om didaktikk: “IKT skal være en jevn og hverdagslig del av skolehverdagen.”
Videre sier han at: "Utfordringen ikke er å sette strøm på blyanten, altså ikke bare digitaliser eksisterende analog praksis. Husk også på fagets hverdagslige digitale egenart. Finn en ting i ditt fag du ikke kunne gjøre før elevene hadde 1-til-1. Gjør denne tingen, erfar, evaluer og gjør den en gang til – eller gjør noe nytt. Klassisk utviklingsarbeid, og målet har vi i visjonen. Poenget er å begynne med utgangspunkt i lærerens hverdag og la læreren være den som tar steget. Læreren kjenner faget sitt, elevene sine og seg selv bedre enn skolelederen. Min erfaring er at om lærerne faktisk gjør noe nytt, vil de ende opp med å velge veier vi vet fører til bedre og mer spennende læring – mer eller mindre av seg selv. Det blir skoleleders jobb å peke på visjonen og holde prosessen i live. Det betyr at skoleleder også må ha organisert muligheten for at læreren får nær støtte i hverdagen. Ikke store kurs av og til, men gjerne personlig hjelp der og da. Kolleger og IKT-ansvarlig er en viktig ressurs her."
(min utheving)
Så da er vel diskusjonen om en skal lese på papir eller skjerm nokså uinteressant og død. Samfunnet har bestemt at skjerm er kommet for å bli, og det må alle forholde seg til. Og de som liker å lese vil nok også som voksne lese på papir.
Oppdatering i kveld (21.10.14):
Og når det gjelder interaktive tavler så kan de være et godt hjelpemiddel i den riktige settingen, og noe elevene bør få erfaring med å bruke selv også, i presentasjon av sine arbeider. Slik det gjøres i det virkelige livet..
Da gjenstår det vel å finne ut hvilken produsent som kan levere "dupeditten"..

Smart læring hos oss..

Da har jeg hatt to runder med en del av kollegiet ved skolen, og holdt foredrag om "Smart læring", basert på professor Arne Krokans bok av samme navn, vist frem litt aktuelle blogger, samt en smakebit innom noen eksempler på bruk av f.eks tankekart. Tilbakemeldingen var positiv, men jeg kunne hatt mer om program og mindre om motivasjon for endring.. Mon det.. Tror det er store ulikheter mht motivasjon også.
Nok om det.
Videre arbeid fra min side vil være å gå inn i de gruppene, av lærere, som ønsker å utforske og utprøve noen nye pedagogiske verktøy i egen undervisning.

Thomas har i sin blogg etterlyst forsøk med PowToon som presentasjonsverktøy, som alternativ til Prezi, eller Powerpoint.
Jeg testet det her og ser at det har potensiale. Det var greit å komme i gang, men litt plundrete med overganger fra et "lysark" til et annet. Men da jeg forstod tidslinjen under gikk det greit. Kunne jo også ha laget en sammenehengende sak, ved å legge alt inn på samme tidslinje, og uten pauser, med lyd og video intergrert, men så langt tok jeg det ikke.. Men å få den inn her på samme måte som en You Tube-video fant jeg ikke ut av. Noen som har et tips?

Her er den presentasjonen jeg benyttet, med sidesprang til blogger og annet som det ligger lenker til under her.

http://www.powtoon.com/show/ef4M1tw0sTx/smart-lring/

Temaet om det moderne digitale samfunnet, og hva det gjør med oss, er også tema i en artikkelserie i VG. Her er 2 dagsaktuelle artikler:
Om å droppe skolebøker...
Elevene flinkere enn lærerne?

Og denne fra Senter for IKT i undervisningen: Den femte basisferdighet

Ellers viste jeg til denne bloggen, som omtalte boken "Smart læring" av professor Arne Krokan;
Smart læring må da være bra? På denne bloggen er det ellers mye aktuelt stoff.

De viktigste bloggene jeg ellers viste til var Thomas, og Per B. sine.
Her finner du mye aktuelt stoff og videor, samt lenker til andres nyttige blogger..

Denne videoen MÅ du bare se: ;-)

Tankekartverktøy: http://www.xmind.net/ Det holder å laste ned gratisversjonen.

Kjørte en Kahoot med en gruppe av lærerne, og det fungerte bra, og dette er et enkelt quiz-verktøy som kan brukes i mange sammenhenger i undervisningen, både av elever og lærere. https://create.kahoot.it/#

Laget ny blogg :-)

Ja, så har jeg vært i tenkeboksen i et helt døgn, og skulle egentlig skrive noen tanker om blogging i skolen, som svar på oppgaven vi har fått. Men det er jo ikke så artig..

Derfor har jeg nå laget en ny blogg, til elevene mine. Det er et tema jeg i mange år har latt det være en elevsak å  lese selv, uten at jeg har fulgt det opp på noen måte. Har riktignok invitert til diskusjon, men på tampen av året og etter at alle obligatoriske oppgaver er gjort, så har det rent ut i sanden..

Men temaet er viktig nok det.. "Helseinformasjon og reklame".

Så nå har jeg altså laget en blogg om dette; http://ho-losa.blogspot.no/, og sagt at elevene skal kommentere. Ja, det kan dere jo se selv.
I itslearning vil jeg bare informere om dette i et oppslag, og gi dem lenken.
Så kan jeg jo bare sitte spent å vente på responsen, eventuelt prate med noen elever og pushe på litt..

(PS. vennligst ikke lag kommentarer i den bloggen da, i hvert fall ikke før elevene, men gjør det eventuelt her.) ;-)

Blogging som verktøy? – Tja..

”Hei, vet du hva? Han lærern vår har sagt vi skal blogge! Hæ..liksom.., skal æ blogge om egenomsorg og ernæring å slikt nå’a.. Kan æ ikke få jobbe som æ pleier? Oxo ska de andre få se hva æ har skrivd.. særlig! Vil ikke at Anna skal få se noe æ skriv, hu bare plaga mæ.. Er så dumt..” sa ho.

”Blogging er for jenter” sa en av mine gutteelever.

Ja slike holdninger og argumenter kan vi møte.

Jeg husker en tid i klasserommet med både prosjektarbeid og gruppearbeid, og hvor alle teorier sa at dette var tingen. På personalrommet ble det pratet om dette, og hvor noen var for og noen var i mot. Men få gikk i dybden og reflekterte over sine erfaringer, og lærte av hverandre. Selv følte jeg meg ganske trygg på metodene rent teoretisk, men i praksis syntes jeg det fungerte dårlig mange ganger. Det var vanskelig å få elevene til å bli virkelig engasjerte, det gikk med mye tid og læringsutbyttet var jeg usikker på i forhold til tidsbruken.

Slik har jeg det litt nå også.

Vi skal si noe om våre erfaringer med blogging, og hvordan vi ser for oss dette brukt i undervisningssammenheng.
Jeg har ingen erfaring med blogging, annet enn her i studiet.
På bakgrunn av denne erfaringen kan jeg gjerne si at det er positivt. Det er artig å få skrive, og lese og kommentere. Men jeg er voksen og ganske trygg på meg selv. Kan skrive et høvelig bra bokmål, og kan heve meg elegant over eventuelle negative kommentarer. Det er lenge siden nå at en ble mobbet for sine briller og utstående ører mm.. er liksom ikke like sårbar lengre.

Kjell, vår alles programguru, mener blogging alt er avleggs. Avleggs? Vi har jo ikke engang begynt?!
Andre bloggere her i kurset, som Nora, Svenn Erik, Per og flere har nå begynt å se noen muligheter. Flott.

Men jeg? Med mitt fag og mine 16 åringer på distanse?
Jeg leser teori, og jeg kan lage en blogg.. og jeg ser at noen får det til. Slik det er med alle metoder.

Mine følelser kan minne litt om opplevelsen fra siste løp jeg deltok i: Jeg stilte til start så godt forberedt som mulig. Målsettingen var høy, og optimismen likeså. Starten gikk, men det gikk tungt alt ut fra start. Vel, litt rolig start er sikkert bra, det kommer seg nok, men så kom problemene. Målsettingen måtte revurderes, pessimismen og de vonde tankene kom snikende sammen med alle vondtene.. Målet så fjernt. Men vi gir oss ikke, og i mål kom en jo. Med en noe såret stolthet, og liten følelse av mestring.

Men dagen etter er det tid for refleksjon over hva som gikk bra, og ditto dårlig. Heldigvis har man en å dele disse tankene og erfaringene med, så sammen klarer vi å gjøre nødvendige justeringer, og motivere hverandre til ikke å gi opp. Så blir det nok bedre neste gang skal en se..

Altså egentlig slik det må bli om vi som tar dette studiet skal lykkes i hverdagen. Vi må forsøke, og vi må dele. Både gode og dårlige erfaringer.
Hovedutfordringen blir nok å finne de gode tingene å bruke bloggen på i mitt fag, og å få elevene til å tro på det samme som meg. I sin hverdag, i sin livssituasjon, på distanse eller i et klasserom.
Elevene har en, etter min mening, pragmatisk innstilling til skolearbeidet. Enkleste vei fra start til mål, men litt artig bør det også være.
Vi er vel ikke så mye annerledes, vi lærere?

Det bringer meg tilbake til starten. Det å skape trygge rammer for et opplegg blir sentralt, hvor elevene har kontroll over det de selv skal utlevere, for andres påsyn.
Hvem husker ikke tilbake til egen skolehverdag hvor en ble presset frem foran klassen for å skulle lese opp noe, eller regne noe på tavlen. Det føltes ikke trygt, og jeg lærte ingenting positivt fra det. De «skoleflinke» derimot taklet det også helt greit.
Kanskje en ide å la 2-3 elever få ha felles ansvar for en blogg, for å ufarliggjøre det litt, og la det fremstå som et gruppearbeid?

Jeg ønsker ikke å være noen bremsekloss for en positiv endring av norsk skole, men om blogg er en nødvendig del av dette er jeg mer usikker på.

Det er vel ikke slik at alle trenger å drive med det samme heller, men en bør jo kjenne sine verktøy, og sitt fag, for å kunne benytte det rette.  
Jeg får gå i tenkeboksen å se om jeg kan finne på noe lurt.. I så fall skal dere få høre om det.. ;-)

PS.: Her er en aktuell blogg om IKT i skolen: http://evabra.wordpress.com/

Fremtiden - et paradigmeskifte

Fra bøker og lærerstyring

Til data og samhandling i lek og læring

Det er mange som snakker om fremtidens skole, men ikke like mange som gjør noe med det..
Nå er også vi "elevene" på dette studiet utfordret til å mene noe om det. Her er bare noen uformelle betraktninger om dette.
Konklusjonen først: Ting tar tid. Det må både en sterk indre motivasjon til, samt ytre pålegg og forventninger.
Men som Therese Johaug sa etter verdenscup-triumfen i dag; Det er ingenting som kommer av seg sjøl, og det ligger hundrevis av timer med beinhard jobbing bak. :-)

I lys av det bakteppet jeg skrev om i første innlegg foretok jeg en undersøkelse blant personalet, og egne elever, (150 ped.personale og 16 elever.), for å se om motivasjon og forventninger var til stede.
En uvitenskapelig undersøkelse hvor jeg listet opp mange av de verktøy vi omgir oss med, fra facebook, twitter, blogg etc til samskrivingsverktøy og digitale tankekart/begrepskart. Jeg spurte lærerne om de brukte disse tingen privat, eller mente de kjente disse tingene, videre spurte jeg om de brukte noen av de samme tingene i undervisningen,  og til slutt om de kunne tenke seg å bruke noen av dem i undervisningen.
Elevene ble spurt om de brukte de samme tingene privat, om de hadde brukt dem i skolesammenheng noen gang, men ble i tillegg spurt om de ønsket at lærerne skulle bruke slike ting, og om det etter deres mening ville være positivt for læringsutbytte. 50% av lærerne svarte og 13 av 16 elever.

Kort oppsummert viste resultatet at det er mange blant oss som har greie på mye, og mange ulike, verktøy. Men disse benyttes i liten grad i undervisningssammenheng. Det oppmuntrende er at et ganske stort antall ønsker å benytte slike verktøy i større grad.
Altså har vi en betydelig kollektiv kompetanse, og en positiv kollektiv interesse. Det må jo bli en suksesshistorie ut av det?

Hva så med elevenes syn på dette?
Som med oss har de i stor grad brukt noen ressurser privat, men i liten grad i skolen. På spørsmål om de mener at vi lærere burde bruke dette mer, og på spørsmål om de mener dette gir økt læringsutbytte, er de meget usikre. 2 svarer "ja", mens resten "nei", eller "vet ikke".

Resultatene er presentert og kommentert i en e-post til alle. Jeg har fått lite respons fra fotfolket, og ledelsen.

I "Meaningfull Learning with Technology" (J.Howland m.fl. 2012) sier de at teknologien gjør det mulig med et paradigmeskifte i skoleverket, hvor roller omdefineres og opplæring omorganiseres, men de sier også at mange må "overtales" før det kan bli virkelighet; systemmakere, lærere, foreldre osv.
Samme sak er tema i boken "Den digitale lærar" (R.Krumsvik, 2011), hvor han bl.a. tar opp viktigheten av å ha med skoleledelsen i alt utviklingsarbeid. Men da må skoleledelsen ha kompetanse til å vite hvor en kan gå..
Når "småtassene" på bildet over kommer til oss i skolen vil de ha forventninger mht bruken av digitale hjelpemidler. Slik det alt er til en viss grad i dag. (Også nevnt i Krumsviks bok).
Er vi beredt? Ikke enda i hvert fall.. og jeg er da pensjonist! :-)

"Systemet" er også en bremse når det velges å bruke en masse energi på å fintelle antall timer elevene får i hvert fag, og vi er bundet av timeplanleggere som legger kabaler med 50minutters bolker, i stedet for å ha et kontinuerlig fokus på læringseffekten av tidsbruken.
Er det en ting min erfaring med nettstøttet opplæring har vist meg, så er det at frihet til å jobbe mer fleksibelt er et stort gode, både for lærer og elev. Vår form for omvendt undervisning (i LOSA) er også bra, og kombinert med praksisnære oppgaver og erfaringer sitter elevene igjen med mye anvendbar kunnskap. Og de har i tillegg mulighet til å jobbe med ting de trenger mere tid til, fleksibelt i forhold til timeplanene.
Ingen elever har bruk for akkurat samme timetall i alle fag.

I markedsføringsteori snakker en om pionerene; de som er villig til å betale litt ekstra for å få det siste hotte.. I vår sammenheng kan vi da si at noen har vært pionerer i bruk av digitale hjelpemidler, og vært villige til å investere mye tid og krefter, for å komme dit de er i dag. Men det er på tide at massene nå også kommer på banen. Nå er alle duppeditter og programmer allemannseie.. og det er hjelp å få til å komme i gang, på nett, eller hos våre egne pionerer.

Verdens ledende skoleforsker; Andy Hargreaves, slår fast at kollektiv ansvarlighet særpreger gode skoler. Lærernes hovedoppgave er å drive undervisning og elevoppfølging, men h*n inngår også i et pedagogisk profesjonsfelleskap.
Jeg vil hevde at det er flere vel etablerte profesjonsfelleskap ved vår skole, og nå også her på nett, som er i stand til å sette fokus på temaet; pedagogisk bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet.

Så: "det er von i hangande snøre".



 

En læringsvideo til refleksjon..

I forrige innlegg sa jeg at jeg ville komme tilbake til ting om elever og ledelse, i forhold til endrede krav i skolen. Det skal jeg nok gjøre..

I dette innlegget vil jeg ta utgangspunkt i et spørsmål forfatterne av "Meaningfull Learning with Technology" (Howland m.fl 2012) stilte i sin avrunding av kap. 1, hvor de stiller en rekke spørsmål til refleksjon. I så måte er boken smart..:-)
Spørsmål 15: Har du noen gang laget din egen video, film, slide show, eller dataprogram? Hvordan fikk det deg til å tenke? Hvordan fikk det deg til å føle?

Jeg har selv ikke laget annet enn enkle powerpoint-presentasjoner i mitt liv, men jeg vet at jeg for å gjøre det må kjenne stoffet godt og være bevisst på hva budskapet skal være, hvordan mottakeren vil oppfatte det, og det skal helst ikke kjede dem i hjel. Når jeg har lyktes har jeg en god følelse, og jeg har selv fått en dypere forståelse av det jeg skulle fortelle noe om. Mestringsfølelse og "learning by doing" i en god symbiose.. :-)

Slik tror jeg helt sikkert disse elevene i denne filmen også har opplevd det. Og her har de også tatt utgangspunkt i vår tradisjonelle undervisning, og laget en vri.. (Ikke mine elever dette altså..)

)

Generelt bruker jeg filmer fra You Tube, eller NDLA, som del av introduksjonen/ressursene elevene kan bruke når de skal jobbe med oppgaver. Jeg legger dem alltid ut slik at de også lett får tilgang til andre filmer med samme tema, og jeg er ikke redd for å bruke noen på engelsk.
Noen elever liker å se film, og å bli fortalt ting, mens andre ikke tar i mot tilbudet. Sånn er det bare, om så elevene er på nett, eller i klasserommet..
I noen grad har vi bedt elever lage filmer for å dokumentere praksis, men å gjøre det til en obligatorisk oppgave på distanse har vist seg vanskelig. Personvern er f.eks en hindring i en del tilfeller innenfor mitt fagfelt, Helse og Oppvekstfag.

Et annet spørsmål Howland m.fl. stilte var: "Tenk på det siste problemet du slet med. Løste du det alene, eller søkte du hjelp hos andre? Hva lærte du av å løse dette problemet, og kan lærdommen bli brukt igjen?"
Vel, her søkte jeg hjelp hos Åshild for å få satt inn filmen over på rett måte, og ja, jeg tror jeg kan det nå, om jeg ikke er blitt helt moden for AFP.
Et annet spørsmål var om jeg kan tenke meg en aktivitet som kan gjøre meg dummere. Nei, kanskje ikke, men en kan føle seg temmelig dum av og til når løsningene er så enkle, egentlig.. ;-)

Bakteppe og erfaringer så langt

Noen betraktninger..

Ja, ja.. så har jeg fått det midt i fjeset igjen.. Jeg er en håpløs lærer som ikke følger med i tiden! Og ikke nok med det, jeg forbryter meg mot min lærergjerning ved å ikke la elevene få nok øvelse i den femte basisferdighet; digitale læringsverktøy!
Jeg må også innrømme at jeg privat verken er en twitrer, facebook bruker, blogger eller multimedia-produsent. Helt håpløst..
Da jeg kom inn i skoleverket i 1989 kom jeg fra næringslivet, med egen PC under armen. Og jeg var i forkant. Kunne sitte hjemme å lage maskinskrevne oppgaver og små kompendier. På skolen hadde de kopimaskin og kontoret hadde PC som fungerte. Jeg representerte den nye tiden og syntes skolen hang langt etter.
Siden årtusenskiftet har jeg også fått være med i utviklingen av nettstøttet opplæring, og igjen fikk jeg og mine kollegaer ord på oss for å være fremtidsrettet og superbrukere på data, i forhold til resten av lærerstaben. Vi måtte lære oss hva internett var, legge ut stoff til elevene på den store veven. Ny programvare som Snag It og Dreamweaver med mer ble vår hverdag. Siden ble vi pådyttet en LMS, og alt vi hadde måtte vi  tilpasse til nye verktøy, med et hav av muligheter.
Web 2.0 ble vi introdusert for, altså 2. generasjons mulighet for å innarbeide fagstoff i vårt tilbud til elevene. Jeg lurer på hva som blir Web 3.0? Enn si Web 4.0?

Fortsatt ble vi hvisket om på lærerværelsene, som de privilegerte superbrukerne, som lå et hestehode foran «alle andre». Og om ikke lyset har gått opp for noen enda, så er det vel der de synes vi er fortsatt.  
Men jeg vet nok dessverre bedre. Jeg har nemlig vært på kurs, og på seminarer og fått høre på de som virkelig kan det. De virkelige superbrukerne. Jeg blir matt… og litt provosert.

Blant mine kollegaer på Vest-Lofoten vgs. er det mange twitrere, fjesbok-brukere og bloggere mv, privat, men det hører jeg lite snakk om her fra mitt hjemmekontor. Og ikke hører jeg allverden når jeg er i miljøet heller. Ikke på ledermøtene engang, hvor vi ellers stadig har oppe spørsmål om hvor langt vi er kommet i å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Vi har sågar egne folk satt på saken, som innpiskere overfor den motvillige, og utdaterte lærer. Prosedyrer er utarbeidet, sjekklister lages og raporter skrives, men lite skjer.
Itslearning er det de/vi snakker om, og at alle må bruke den og sine bærbare PC’er. Vi har også fått en, nei 2, smartboards på skolen, må vite.
Vi nettlærerne blir ansett som en stor potensiell ressurs, som veiledere overfor «de andre», men vi blir vel bare spurt om enkle ting som utlegging av stoff på itsl. Noen drister seg også til å antyde at de trenger hjelp til å lage en test. De fleste spør ikke, og noen sniker seg rundt i skyggene og håper dette snart går over.. for det kommer sikkert snart en ny plattform eller noe.. og da skal de heller lære seg den.
Eller gå av med pensjon..

Nå var det kanskje noen som ble provosert av mine spissformuleringer, og med rette, for det finnes noen som faktisk jobber med utvikling av sitt pedagogiske repertoar. Som vulkanske øyer i havet finnes de, men de setter ikke sitt preg på det pedagogiske landskapet ved vår skole. Det er ikke det som vil sitte igjen etter et besøk hos oss.

I dette studiet, som jeg er en del av, skal vi altså vurdere ulike verktøy til pedagoisk bruk, og reflektere over egen praksis.
Dette innlegget er altså mitt utgangspunkt for dette.

Men hva med elevene?

Ledelsen?
Systemet?

Fortsettelse i neste innlegg.