 |
| Fra bøker og lærerstyring |
 | |||||
| Til data og samhandling i lek og læring |
Det er mange som snakker om fremtidens skole, men ikke like mange som gjør noe med det..
Nå er også vi "elevene" på dette studiet utfordret til å mene noe om det. Her er bare noen uformelle betraktninger om dette.
Konklusjonen først: Ting tar tid. Det må både en sterk indre motivasjon til, samt ytre pålegg og forventninger.
Men som Therese Johaug sa etter verdenscup-triumfen i dag; Det er ingenting som kommer av seg sjøl, og det ligger hundrevis av timer med beinhard jobbing bak. :-)
I lys av det bakteppet jeg skrev om i første innlegg foretok jeg en undersøkelse blant personalet, og egne elever, (150 ped.personale og 16 elever.), for å se om motivasjon og forventninger var til stede.
En uvitenskapelig undersøkelse hvor jeg listet opp mange av de verktøy vi omgir oss med, fra facebook, twitter, blogg etc til samskrivingsverktøy og digitale tankekart/begrepskart. Jeg spurte lærerne om de brukte disse tingen privat, eller mente de kjente disse tingene, videre spurte jeg om de brukte noen av de samme tingene i undervisningen, og til slutt om de kunne tenke seg å bruke noen av dem i undervisningen.
Elevene ble spurt om de brukte de samme tingene privat, om de hadde brukt dem i skolesammenheng noen gang, men ble i tillegg spurt om de ønsket at lærerne skulle bruke slike ting, og om det etter deres mening ville være positivt for læringsutbytte. 50% av lærerne svarte og 13 av 16 elever.
Kort oppsummert viste resultatet at det er mange blant oss som har greie på mye, og mange ulike, verktøy. Men disse benyttes i liten grad i undervisningssammenheng. Det oppmuntrende er at et ganske stort antall ønsker å benytte slike verktøy i større grad.
Altså har vi en betydelig kollektiv kompetanse, og en positiv kollektiv interesse. Det må jo bli en suksesshistorie ut av det?
Hva så med elevenes syn på dette?
Som med oss har de i stor grad brukt noen ressurser privat, men i liten grad i skolen. På spørsmål om de mener at vi lærere burde bruke dette mer, og på spørsmål om de mener dette gir økt læringsutbytte, er de meget usikre. 2 svarer "ja", mens resten "nei", eller "vet ikke".
Resultatene er presentert og kommentert i en e-post til alle. Jeg har fått lite respons fra fotfolket, og ledelsen.
I "Meaningfull Learning with Technology" (J.Howland m.fl. 2012) sier de at teknologien gjør det mulig med et paradigmeskifte i skoleverket, hvor roller omdefineres og opplæring omorganiseres, men de sier også at mange må "overtales" før det kan bli virkelighet; systemmakere, lærere, foreldre osv.
Samme sak er tema i boken "Den digitale lærar" (R.Krumsvik, 2011), hvor han bl.a. tar opp viktigheten av å ha med skoleledelsen i alt utviklingsarbeid. Men da må skoleledelsen ha kompetanse til å vite hvor en kan gå..
Når "småtassene" på bildet over kommer til oss i skolen vil de ha forventninger mht bruken av digitale hjelpemidler. Slik det alt er til en viss grad i dag. (Også nevnt i Krumsviks bok).
Er vi beredt? Ikke enda i hvert fall.. og jeg er da pensjonist! :-)
"Systemet" er også en bremse når det velges å bruke en masse energi på å fintelle antall timer elevene får i hvert fag, og vi er bundet av timeplanleggere som legger kabaler med 50minutters bolker, i stedet for å ha et kontinuerlig fokus på læringseffekten av tidsbruken.
Er det en ting min erfaring med nettstøttet opplæring har vist meg, så er det at frihet til å jobbe mer fleksibelt er et stort gode, både for lærer og elev. Vår form for omvendt undervisning (i LOSA) er også bra, og kombinert med praksisnære oppgaver og erfaringer sitter elevene igjen med mye anvendbar kunnskap. Og de har i tillegg mulighet til å jobbe med ting de trenger mere tid til, fleksibelt i forhold til timeplanene.
Ingen elever har bruk for akkurat samme timetall i alle fag.
I markedsføringsteori snakker en om pionerene; de som er villig til å betale litt ekstra for å få det siste hotte.. I vår sammenheng kan vi da si at noen har vært pionerer i bruk av digitale hjelpemidler, og vært villige til å investere mye tid og krefter, for å komme dit de er i dag. Men det er på tide at massene nå også kommer på banen. Nå er alle duppeditter og programmer allemannseie.. og det er hjelp å få til å komme i gang, på nett, eller hos våre egne pionerer.
Verdens ledende skoleforsker; Andy Hargreaves, slår fast at kollektiv ansvarlighet særpreger gode skoler. Lærernes hovedoppgave er å drive undervisning og elevoppfølging, men h*n inngår også i et pedagogisk profesjonsfelleskap.
Jeg vil hevde at det er flere vel etablerte profesjonsfelleskap ved vår skole, og nå også her på nett, som er i stand til å sette fokus på temaet; pedagogisk bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet.
Så: "det er von i hangande snøre".
Dette var en oppbyggelig tekst. Du gjør det som er min konklusjon på innlegget ditt - lar din og skolens verden møte virkeligheten på en fruktbar måte. Din undersøkelser er ei interessant og utfordrende tilnærming. Utfordrende fordi ei oppfølging nesten kreves.
SvarSlettPositivt overrraskende for meg er status blant dine kollegaer. At elevene ikke ser potensialet kan man lure på? I videoen "Den femte basisferdighet" (i min blogg) er en elev svært tydelig på at det er avgjørende viktig for læring i skolen at elevene får bruke "redskaper" fra sin verden (utenfor skolen) til samarbeid og læring. I nettmøtet i går fotalte en lærer at da hun i undervisninga brukte Padlet (padlet.com) tok elevene i tillegg i bruk Facebook for å samarbeide (hvilket selvfølgelig var positivt for læringa). Jfr. Krumsvik sine utgreiinger og faglig og rituell bruk av IKT.
Jeg er helt i at systemet bremser. I videoen nevt over er de helt klare på at hvis ikke ledelsen forstår og initierer - da har man et problem (det vil si ingen skoleutvikling, heller ikke med IKT). Dårlig implementering av IKT i lærerutdanningen forklares i en fersk rappport med "at utvikling av en profesjonsfaglig digital kompetanse gjennomgående er svakt forankret i ledelsen av lærerutdaningene".
Men der er "von" fordi arbeid med nettstøttet undervisning i videregående skole har etablert praksiser, metoder og forståelser (høna eller eggget?) som har i seg mye av det vi leser og drømmer om - lærende fellesskap og eleven som aktør i egen relevant, praktisk og autentisk læring (blant annet med hjelp av IKT).
Takk for utdypende kommentarer. :-)
SvarSlettAt elevene mine ikke er så interessert/opptatt av å bruke nye verktøy er vel ikke så rart. De elevene som står frem og peker på at de ønsker slike verktøy velkomne er vel også pionerer, som forbrukerne jeg nevner. De har vel bakgrunn fra skole som har tatt dette tidlig inn over seg. Slik er det etter min erfaring relativt få skoler som har. Når en leser bloggene våre, her på kurset, ser en jo at også vi først nå kan begynne å se at her kan ting gjøres anderledes, selv om vi har hatt en gryende mistanke om det før også...
Jeg har snakket med noen av elevene mine i ettertid av undersøkelsen, og jeg har også invitert dem til å blogge sine svar på temaoppgaver. Men nei.. ingen respons. En gutt sa at; Nei, blogg er for jenter.. En jente sa; Nei, blogging er det får som driver med.. Så her er det nok vi lærere som må stå for pedagogikken, og vise dem mulighetene, men vi må selv være "omvendt" fra de tradisjoner vi er et resultat av, og det er ikke lett "å lære en gammel hest nye kunster".. :-) Hva er det de sier; det tar 3 timer hver dag i 10 år å bli ekspert, og en vil jo gjerne være ekspert først! :-)
PS. Elevene mine har etablert facebookgruppe, for å minne hverandre på frister etc., men ikke til faglige gjøremål ellers. Og jeg er ikke invitert inn.. :-)
Spennende innlegg og mange tanker om nye tider, og de kommer nok, sakte men sikkert. Jeg opplever at det bare i løpet av de tre årene jeg har jobbet med it i skolen så har det blitt flere lærere som bruker it mer avansert og mer variert og spennende. Og ikke minst flere som har lyst å lære mer.
SlettJeg har fått være med i en klasse som startet med blogging for et par uker siden. Jeg var med som teknisk konsulent da læreren ikke følte seg helt trygg på verktøyet. Det gikk overraskende greit å sette opp bloggene og elvene var med med en gang. Tilbakemeldingene jeg har fått har også vært at de selv om de skriver på nett ikke surrer tiden bort på facebook eller surfing eller annet tull. Det var ingen som sa at de allerede hadde en blogg, så selv om de ikke initierer det selv virker det som om det er motiverende at det de skriver kan leses av flere enn læreren. Nå er ikke prosjektet ferdig ennå, så resultatet er ikke helt klart. Men foreløpig virker det positivt.
Jeg tror det er viktig å tørre å ta i bruk verktøy en ikke er helt trygg på eller ekspert i. Hvis man har en klar faglig tanke bak, så må man ta utfordringer underveis, både tekniske og faglige. Hvis man skal være ekspert på alt man skal bruke så ender man opp med å ikke gjøre noen ting..... ;)
Fint å høre om slike positive erfaringer, Kari. Jeg er jo egentlig enig i at en ikke trenger å være ekspert for å prøve noe nytt, men kan hive seg ut i det sammen med elevene. Godt å høre at elevene var så positive. Kanskje lettere å få gehør i et vanlig klasserom, og kjenne på pulsen under veis. Jeg skal nok prøve jeg også, når anledningen byr seg..:-)
SlettParadigmeskifter har vi jo hatt noen eksempler på spesielt innenfor naturvitenskapen, og ofte sitter den totale omveltningen "langt inne". Sterke krefter vil stritte i mot......til det ikke lenger er mulig..Det var med interesse jeg leste gjennom din undersøkelse. Skolen med alle sine aktører er en mastodont - det skal noe til å klare å implementere dyptgående varige endringer der.Etter veldig mange år i den tradisjonelle lærerrollen med stor energibruk på "å dra lasset" er det faktisk en god følelse å vite at nettelevene i stor grad selv drar seg gjennom lærestoff, og vi kan mer sette fokus på hvordan best mulig være en hjelp og støtte i deres kunnskapsbygging... Men så til ditt utgangspunkt; hvordan endre vår undervisningskultur, hvordan klare å AKTIVERE elevene bedre i sin egen læreprosess?? Det er jo helt klart at vi har mange pionerer der ute, mange har skjønt at dette tradisjonelle klasserommet må vi endre. Idéene løftes fram i media, aviser skriver om det og vi blir gjort oppmerksom på nye måter å organisere læring og skolehverdag på. I disse dager kjører aftenposten en serie om den nye digitale skolen etter å ha innledet med en artikkel om at norske studenter lider "Power-Point-døden" på forelesningssalene. Nå er vi jo veldig mange lærere som er 50+ (for ikke å si 60+ !), vi fades etter hvert ut av systemet og nye kommer inn. Da er det maktpåliggende at disse nye lærerne har solid utdannelse i alt dette nye, at de kan sitt digitale håndverk fra dag én, og at det er en omforent forståelse for at sånn skal det være!!! Først da har jeg tro på paradigmeskiftet. Nå blir det bare prisverdige men spredde forsøk fra entusiaster. Det må komme krav om forpliktende implementeringer og lærerne MÅ FÅ nødvendig opplæring, alt dette kan ikke privatiseres og overlates til den enkelte....
SvarSlettKonklusjon; vi eldre må fases ut (gjerne med solide sluttpakker !!) og de nye som skal inn må en solid digital kompetanse!!
Ja, det er nok sant det..
SvarSlettI "Technology outlook for Norwegian schools" påpekes de samme hindrene, og det samme sier internasjonale undersøkelser, nevt i samme rapport. Samtidig pekes det på hvordan de ser for seg utviklingen, og de muligheter og utfordringer teknologien gir, på kort og halvlang sikt. Det viser jo at ikke engang vi rekker å bli pensjonister før mye skyller innover oss. Stakkars nye lærere som heller ikke har fått nødvendig forberedelse til å takle dagens utfordringer. Det pekes jo på at den kursvirksomhet som skjer i skolen kun gir overflatekunnskap, og ingen trygghet til å ta fatt.
Dette har vel også vi kjent på mange ganger når vi har vært sendt på et tilfeldig seminar eller lignende, og er blitt konfronert med pionerene. Sukk!
Du sier noe der, overflatekunnskap og ikke minst trygghet.......det tror jeg er det største hinderet....det at en har en følelse av at dette behersker jeg egentlig ikke.....noe annet blir det når det ligger i bunnen i en 4-årig utdannelse, brukt fra dag ,én i studiene.....
Slett