Tjalve sier i et innlegg i bladet Utdanning at: "Eg prater, tegner og trekker frem nye lysende figurer og bilder, det er jo en utrolig teknikk...., helt til en liten kar spør om de ikke snart kan få lov til å jobbe selv. Tid er gull for læring. Læring skjer ved aktivitet, helst egenaktivitet. Jeg tar meg i å bruke elevens tid."
Odin har en fin blogg med masse nyttige pedagoisk innspill, om blant annet interaktive tavler: "Hva er poenget med interaktive tavler? For å spørre på en annen måte. Hva er det som er så pedagogisk annerledes med en prosjektør og et lerret – hvor du kan ta på lerretet?
I alle satsinger og utprøvinger av interaktive tavler, hvor jeg har fått snakket med lærerne, sier de stort sett det samme (alltid noen unntak ;-). Det er kult og stilig i starten, hvor flere lærere blir imponert og bruker det i klasserommet med elevene. Etter en stund ender de allikevel opp med at de stort sett bruker det som prosjektør og lerret – noe de er glad for og bruker aktivt! Det monner likevel ikke til en dyptgående endring av den pedagogiske tenkningen i klasserommet. Det blir i beste fall en metodisk variasjon, men ikke noe nytt pedagogisk eller en mer effektiv undervisning – enn om du allikevel har en prosjektør og et lerret (eller en tavle :-)."
Etter å ha søkt litt rundt på nett, om erfaringer med bruk, må jeg nok si at Odin har formulert det ganske greit. Nye dupeditter, apper og programmer, samt plattformer som Itslearning og Fronter kan nok heve struktur og kvalitet på fremlagt materiale, men det er likefullt den samme didaktikken som anvendes.
Odin trekker også frem en artikkel fra Washington Post, som mer enn antyder at det kun er produsentene som kan legge frem forskningsresultater som peker på økt læringsutbytte ved innføring av interaktive tavler, og at bevilgende myndigheter føler seg presset av brukernes forventninger om en moderne skole, og hva det innebærer, til å investere i dyrt utstyr. Et utstyr som virker konserverende på de pedagogiske metodene.
Mitt utgangspunkt er alltid at en bør søke løsninger og metoder som øker elevens lyst til å delta aktivt i sitt eget læringsarbeid. Multimediale fremstillinger og mulighet til å ta vare på gjennomgått stoff, herunder notater på "tavla" er etter mitt synspunkt utmerket, når en skal gjennomgå og introdusere nytt stoff, samt planlegge videre arbeid sammen med elevene. Til dette trenger en et verktøy som kan lagre bildet på tavla, men de trenger ikke være veldig avansert for å gjøre dette.
Det er viktigere å bruke penger og ressurser på 1 til 1 utstyret til elevene og lærerne, og til opplæring i bruk. 1 til 1 utstyr, eller peer to peer teknologi, det har elevene i dag, i sine bærbare PC'er eller nettbrett. Dette er verktøy som kan benyttes til samhandling/-arbeid med andre elever, og med lærer. Om en lærer, eller elev, kan skrive på sitt nettbrett, eller på en digital tavle, for hånd, for så å kunne få dette lagret digitalt, synes for meg å være nyttig.
Skal en få til en endring i pedagogikken, som all forskning viser en bør etterstrebe, må en ikke være for opphengt i dagens teknologiske løsninger, som kan komme til å låse en fast i dagens metoder.
En hver utvikling bør styre etter et mål og ha en visjon.
Jeg velger igjen å sitere Odin, i et annet blogginnlegg om didaktikk: “IKT skal være en jevn og hverdagslig del av skolehverdagen.”
Videre sier han at: "Utfordringen ikke er å sette strøm på blyanten, altså ikke bare digitaliser eksisterende analog praksis. Husk også på fagets hverdagslige digitale egenart. Finn en ting i ditt fag du ikke kunne gjøre før elevene hadde 1-til-1. Gjør denne tingen, erfar, evaluer og gjør den en gang til – eller gjør noe nytt. Klassisk utviklingsarbeid, og målet har vi i visjonen. Poenget er å begynne med utgangspunkt i lærerens hverdag og la læreren være den som tar steget. Læreren kjenner faget sitt, elevene sine og seg selv bedre enn skolelederen. Min erfaring er at om lærerne faktisk gjør noe nytt, vil de ende opp med å velge veier vi vet fører til bedre og mer spennende læring – mer eller mindre av seg selv. Det blir skoleleders jobb å peke på visjonen og holde prosessen i live. Det betyr at skoleleder også må ha organisert muligheten for at læreren får nær støtte i hverdagen. Ikke store kurs av og til, men gjerne personlig hjelp der og da. Kolleger og IKT-ansvarlig er en viktig ressurs her."
(min utheving)
Så da er vel diskusjonen om en skal lese på papir eller skjerm nokså uinteressant og død. Samfunnet har bestemt at skjerm er kommet for å bli, og det må alle forholde seg til. Og de som liker å lese vil nok også som voksne lese på papir.
Oppdatering i kveld (21.10.14):
Og når det gjelder interaktive tavler så kan de være et godt hjelpemiddel i den riktige settingen, og noe elevene bør få erfaring med å bruke selv også, i presentasjon av sine arbeider. Slik det gjøres i det virkelige livet..
Da gjenstår det vel å finne ut hvilken produsent som kan levere "dupeditten"..
