Laget ny blogg :-)

Ja, så har jeg vært i tenkeboksen i et helt døgn, og skulle egentlig skrive noen tanker om blogging i skolen, som svar på oppgaven vi har fått. Men det er jo ikke så artig..

Derfor har jeg nå laget en ny blogg, til elevene mine. Det er et tema jeg i mange år har latt det være en elevsak å  lese selv, uten at jeg har fulgt det opp på noen måte. Har riktignok invitert til diskusjon, men på tampen av året og etter at alle obligatoriske oppgaver er gjort, så har det rent ut i sanden..

Men temaet er viktig nok det.. "Helseinformasjon og reklame".

Så nå har jeg altså laget en blogg om dette; http://ho-losa.blogspot.no/, og sagt at elevene skal kommentere. Ja, det kan dere jo se selv.
I itslearning vil jeg bare informere om dette i et oppslag, og gi dem lenken.
Så kan jeg jo bare sitte spent å vente på responsen, eventuelt prate med noen elever og pushe på litt..

(PS. vennligst ikke lag kommentarer i den bloggen da, i hvert fall ikke før elevene, men gjør det eventuelt her.) ;-)

Blogging som verktøy? – Tja..

”Hei, vet du hva? Han lærern vår har sagt vi skal blogge! Hæ..liksom.., skal æ blogge om egenomsorg og ernæring å slikt nå’a.. Kan æ ikke få jobbe som æ pleier? Oxo ska de andre få se hva æ har skrivd.. særlig! Vil ikke at Anna skal få se noe æ skriv, hu bare plaga mæ.. Er så dumt..” sa ho.

”Blogging er for jenter” sa en av mine gutteelever.

Ja slike holdninger og argumenter kan vi møte.

Jeg husker en tid i klasserommet med både prosjektarbeid og gruppearbeid, og hvor alle teorier sa at dette var tingen. På personalrommet ble det pratet om dette, og hvor noen var for og noen var i mot. Men få gikk i dybden og reflekterte over sine erfaringer, og lærte av hverandre. Selv følte jeg meg ganske trygg på metodene rent teoretisk, men i praksis syntes jeg det fungerte dårlig mange ganger. Det var vanskelig å få elevene til å bli virkelig engasjerte, det gikk med mye tid og læringsutbyttet var jeg usikker på i forhold til tidsbruken.

Slik har jeg det litt nå også.

Vi skal si noe om våre erfaringer med blogging, og hvordan vi ser for oss dette brukt i undervisningssammenheng.
Jeg har ingen erfaring med blogging, annet enn her i studiet.
På bakgrunn av denne erfaringen kan jeg gjerne si at det er positivt. Det er artig å få skrive, og lese og kommentere. Men jeg er voksen og ganske trygg på meg selv. Kan skrive et høvelig bra bokmål, og kan heve meg elegant over eventuelle negative kommentarer. Det er lenge siden nå at en ble mobbet for sine briller og utstående ører mm.. er liksom ikke like sårbar lengre.

Kjell, vår alles programguru, mener blogging alt er avleggs. Avleggs? Vi har jo ikke engang begynt?!
Andre bloggere her i kurset, som Nora, Svenn Erik, Per og flere har nå begynt å se noen muligheter. Flott.

Men jeg? Med mitt fag og mine 16 åringer på distanse?
Jeg leser teori, og jeg kan lage en blogg.. og jeg ser at noen får det til. Slik det er med alle metoder.

Mine følelser kan minne litt om opplevelsen fra siste løp jeg deltok i: Jeg stilte til start så godt forberedt som mulig. Målsettingen var høy, og optimismen likeså. Starten gikk, men det gikk tungt alt ut fra start. Vel, litt rolig start er sikkert bra, det kommer seg nok, men så kom problemene. Målsettingen måtte revurderes, pessimismen og de vonde tankene kom snikende sammen med alle vondtene.. Målet så fjernt. Men vi gir oss ikke, og i mål kom en jo. Med en noe såret stolthet, og liten følelse av mestring.

Men dagen etter er det tid for refleksjon over hva som gikk bra, og ditto dårlig. Heldigvis har man en å dele disse tankene og erfaringene med, så sammen klarer vi å gjøre nødvendige justeringer, og motivere hverandre til ikke å gi opp. Så blir det nok bedre neste gang skal en se..

Altså egentlig slik det må bli om vi som tar dette studiet skal lykkes i hverdagen. Vi må forsøke, og vi må dele. Både gode og dårlige erfaringer.
Hovedutfordringen blir nok å finne de gode tingene å bruke bloggen på i mitt fag, og å få elevene til å tro på det samme som meg. I sin hverdag, i sin livssituasjon, på distanse eller i et klasserom.
Elevene har en, etter min mening, pragmatisk innstilling til skolearbeidet. Enkleste vei fra start til mål, men litt artig bør det også være.
Vi er vel ikke så mye annerledes, vi lærere?

Det bringer meg tilbake til starten. Det å skape trygge rammer for et opplegg blir sentralt, hvor elevene har kontroll over det de selv skal utlevere, for andres påsyn.
Hvem husker ikke tilbake til egen skolehverdag hvor en ble presset frem foran klassen for å skulle lese opp noe, eller regne noe på tavlen. Det føltes ikke trygt, og jeg lærte ingenting positivt fra det. De «skoleflinke» derimot taklet det også helt greit.
Kanskje en ide å la 2-3 elever få ha felles ansvar for en blogg, for å ufarliggjøre det litt, og la det fremstå som et gruppearbeid?

Jeg ønsker ikke å være noen bremsekloss for en positiv endring av norsk skole, men om blogg er en nødvendig del av dette er jeg mer usikker på.

Det er vel ikke slik at alle trenger å drive med det samme heller, men en bør jo kjenne sine verktøy, og sitt fag, for å kunne benytte det rette.  
Jeg får gå i tenkeboksen å se om jeg kan finne på noe lurt.. I så fall skal dere få høre om det.. ;-)

PS.: Her er en aktuell blogg om IKT i skolen: http://evabra.wordpress.com/